Dette er historien om nordmannen og sivilingeniøren Ole Didrik Lærum. Som 21 år gammel gikk han ut av høgskolen uteksaminert som landets desidert yngste sivilingeniør. En av hans første prosjekter var utbyggingen av Flåmsbanen som fører oss trygt fra Vestlandet til Østlandet. Idag er den populære banen en stor turistattraksjon og tusenvis av turister nyter utsikten fra Flåmsbanen hvert eneste år som går. Flåmsbanen er 20 kilometer lang og har en stigning på 900 meter. Mens man konstruerte den velkjente Flåmsbanen så var det stadig snø og steinras i dette området. Dette gjorde det både farlig og utfordrende å bygge den.

Senere fikk Lærum jobb av et utenlandsk firma og ble en av de ansatte i det danske firmaet Kampsax. Fra 1935 og utover fikk han en av de ledende stillingene her og på denne tiden skulle man igang med bygging av den Transiranske jernbanen. Etter å ha gjort seg gode erfaringer fra den utfordrende byggeprosessen av Flåmsbanen så kunne han nå gjøre seg god bruk av disse erfaringene. De satte igang med bygging av både tunneler og broer i disse til tider tøffe terrengene.

Dype kløfter og stupbratte fjell var terrenget som banen skulle manøvrere seg gjennom så det sier seg selv at dette ikke var noen enkel oppgave for de mange ingeniørene. Det gikk med 55.000 mann, over en halv million tonn i sement og langt over 60.000 arbeidstimer totalt. Banen ble da også ferdig før fristen og de iranske myndighetene var godt fornøyd med resultatet til slutt.

Etter å ha jobbet lenge og vel med dette prosjektet ble Lærum siden gode venner med sjahen av Iran og ble ofte invitert til hans palass på middag hos familien. Alle hans prosjekter i utlandet hadde gjort Lærum til en sosial og meget språkmektig og ressurssterk ung mann.